Cultural Preservation Services

1.2 Teknisk-historiske dokumentasjonsrapporter

1.4 Vurdering av verneverdi

4.1 Rapport fra restaurering

Her finner du en oversikt over alle typer dokumenter i restaureringsprosessen.

I tillegg til dokumentene som er knyttet direkte til restaureringsprosessen, er det utarbeidet ulike former for veiledningsmateriell om teknikker, håndverk, materialer og systemer i fartøyvernet.

Faktaark

- El-anlegg i verna fartøy

Andre faktaark med veiledning om tekniske spørsmål og håndverk i fartøyvernet finner du her.

På Riksantikvaren sine nettsider finner du informasjon om saksbehandlingen i fartøyvernet.

I fartøyvernet skilles det mellom fire ulike typer dokumenter som alle er knyttet til restaureringsprosessen. Disse korresponderer med restaureringsarbeidets ulike faser, og kan deles inn i kategoriene under. Klikk på de ulike dokumentene for å lese mer om disse.

1. Underlagsdokument

Danner underlag for beslutninger om hva som skal skje med fartøyet.

1.1 Undersøkelser/forprosjekt – alle typer enkle og ofte preliminære undersøkelser

1.2 Teknisk-historisk dokumentasjonsrapport

1.3 Tilstandsvurdering

1.4 Vurdering av verneverdi

2. Beslutningsdokument

Beslutninger som tas av fylkeskommunene og/eller Riksantikvaren.

2.1 Beslutning om vernestatus og hvilken periode som legges til grunn for vernearbeidet

2.2 Beslutning om fredning

3. Utføringsdokument

Beskriver hva som skal skje med fartøyet.

3.1 Restaureringsplan

3.2 Vedlikeholdsplan

4. Oppsummerende dokument

Beskriver hva som er utført på fartøyet.

4.1 Rapport fra restaurering

4.2 Rapport fra andre typer tiltak, som f.eks. dokumentasjon og destruksjon

1. UNDERLAGSDOKUMENT

1.1 Forprosjekt

Et forprosjekt skal fremskaffe tilstrekkelig med informasjon til å kunne overskue de problemstillinger som er definerte gjennom oppdraget. Formålet med – og følgelig innholdet i – forprosjektet kan variere ut fra om hovedvekten skal legges på det historiske, tekniske eller økonomiske. I sin enkleste form kan arbeidsprosessen listes opp slik:

• Innhenting av lett tilgjengelig informasjon, eventuelt kombinert med enkelte dypere søk for å fremskaffe tilstrekkelig informasjon til å svare på sentrale spørsmål formulert i oppdraget.

• Kartlegging av kilder som kan inneholde ytterligere informasjon.

• Sammenstilling av informasjonen i form av en rapport som svarer på spørsmålene i oppdraget.

Genremessig vil forprosjektet ofte være en blandingsgenre som foregriper flere andre dokument, f.eks. av type 1.2, 1.3, 1.4, 2.2 og 3.1 i listen over, men innenfor rammene av hva som fremstår som nødvendig for å kunne ta stilling til om prosjektet skal gjennomføres og på hvilket grunnlag.

Etter Riksantikvarens oppfatning må et forprosjekt være fyldiggjørende nok til at vi ut fra rapporten kan vurdere hovedtrekkene i verneprosjektet (historisk, teknisk og økonomisk). Kostnadene med et forprosjekt må ikke overstige det som er nødvendig for å oppnå dette. Det er derfor viktig at formålet med forprosjektet er så konkret beskrevet at det lar seg gjennomføre innenfor de gitte tidsmessige og økonomiske rammer.

Dersom prosjektet termineres etter forprosjektet, kan en eventuelt avgjøre om fartøyet skal dokumenteres gjennom ulike typer av foto og oppmålinger før og under destruksjon.

1.2 Teknisk-historisk dokumentasjonsrapport (THD)

Dette er en detaljert kartlegging av skipets tekniske historie. Men fremstillingen skal også inkludere de kulturhistoriske forhold som kan forklare bakgrunnen for utforming og tekniske endringer. THD er et grundig dokument der alle kildetyper benyttes og en mest mulig restløs oversikt over fartøyets historie tilstrebes.

Beskrivelsen av skipets utforming, utrustning og innredning skal være så detaljert som kildene tillater, og på et nivå som kan brukes som utgangspunkt for rekonstruksjon. En THD danner grunnlaget for vurderingen av hvilken epoke i skipets historie som bør legges til grunn for restaureringen. Dette blir fartøyets «verneperiode».

Det er viktig å være oppmerksom på at målet om å finne alle relevante kilder er et ideal som i praksis vanskelig kan nås. Det vil alltid dukke opp flere kilder i form av dokument, foto, gjenstander etc., og under restaureringsarbeidene vil det avdekkes spor som kan kaste nytt lys over fartøyets historie. En THD må derfor være et «levende» dokument.

Med levende dokument menes her at ny kunnskap må kunne medføre en revidering av THD i form av en oppdatert versjon. For å redusere ulempene ved flere versjoner skal derfor publiseringsdato og versjonsnummer være godt synlig på forsiden, tittelbladet o.l. I tillegg skal nye versjoner ha et eget forord med en kort beskrivelse av hva som er endret siden forrige versjon samt årsaken til dette.

1.3 Tilstandsvurdering

Tilstandsvurderingen er en undersøkelse av fartøyets tekniske tilstand og reparasjonsbehov ved undersøkelsestidspunktet. Reparasjonsbehovet vil her kunne deles i to:

• De delene av skipet som kvalitetsmessig ikke holder mål («ren» reparasjon) i forhold til sertifikatkrav eller fartøyets sikkerhet under bruk.

• Dersom det alt foreligger en THD, og en beslutning om hvilken periode som skal legges til grunn for vernet, så vil det være naturlig at tilstandsvurderingen også nevner hva som eventuelt mangler eller må tilbakeføres/gjenoppbygges for at fartøyet i alle deler skal fremstå slik det gjorde i denne perioden av sin historie.

Det må her strekes under at en tilstandsvurdering ikke er det samme som et kostnadsoverslag. Tilstandsvurderingen er en ren teknisk situasjonsbeskrivelse som er en del av grunnlaget for å utarbeide en restaureringsplan og et kostnadsoverslag.

1.4 Vurdering av historisk verdi m.m.

For å kunne danne seg et bilde av fartøyets verdi som kulturminne, kan det gjennomføres en vurdering av historisk verdi. Slike vurderinger skjer som regel i forkant av prosjektene, og kan sammen med en tilstandsrapport gi grunnlag for å vurdere om prosjektet bør eller kan gjennomføres.

I det representative vernet vurderes fartøyets «evne» til å representere en tenkt type eller kategori. Fartøy kan vurderes opp mot en brukskategori, som f.eks. fiskefartøy, eller opp mot kategorier avledet fra konstruksjonsmåte, materialbruk, fremdriftsmetode, eller rigg. En presisering av dette vil ofte fremgå av bestillingen fra eier eller kulturminneforvaltningen.

Vurderingen tar gjerne utgangspunkt i følgende:

Dokumentasjonsverdier eller kunnskaps- og kildeverdi:

• Konstruksjonshistorisk verdi (som eksempel på en konstruksjonsmåte)

• Teknikkhistorisk eller håndverkshistorisk verdi

• Arkitekturhistorisk eller stilhistorisk verdi

• Samfunnshistorisk eller sosialhistorisk verdi

• Personalhistorisk verdi

Dette er verdier som i ulik grad er objektive, målbare eller påvisbare.

Opplevelsesverdier:

• Arkitektonisk verdi

• Kunstnerisk eller estetisk verdi

• Preg av bruk, alderspreget verdi, «patina»

• Miljøskapende verdi

• Identitetsskapende eller kontinuitetsskapende verdi

• Forbløffelses- eller nysgjerrighetsskapende verdi

• Symbolverdi

Dette er verdier som ikke er like målbare og må vurderes etter faglig skjønn.

Forsterkende eller overgripende forutsetninger som fremmer kulturminneverdiene:

• Autentisitet, ekthet eller troverdighet

• Kvalitet eller tilstand på vedlikehold

• Representativitet eller sjeldenhet

• Bruksverdi og andre immaterielle verdier

Det kan også være aktuelt å vurdere fartøyet som produkt av en kjent konstruktør, et verft eller andre sammenhenger som ikke faller inn under representativitet. Fartøyet kan f.eks. være en viktig prototyp, ha innovative løsninger som er viktig for å forstå en teknisk utvikling eller være knyttet til sentrale historiske personer eller hendelser. I slike tilfeller vil fartøyet kunne tillegges en form for monumentverdi.

2. BESLUTNINGSDOKUMENT

2.1 Beslutning om vern og hvilken periode som legges til grunn for vernearbeidet

Disse beslutningene tas av den nasjonale eller regionale kulturminneforvaltningen. Innspill fra fartøyets eier må med i vurderingen, da eier ofte har best oversikt over fartøyets historie og fordi det kan være en nær sammenheng mellom historisk periode og motivasjonen for verneinitiativet. Beslutningene kan tas i samme dokument, som regel i brevet med tilbud om status som vernet skip.

Dersom det ikke foreligger tilstrekkelig informasjon til å kunne avgjøre hvilken periode som skal legges til grunn ved tildeling av vernestatus, så kan dette skje i et senere brev. Det må da gå frem av brevet om tildeling av vernestatus at det ikke må foretas endringer på fartøyet før perioden som legges til grunn for vernearbeidet er fastsatt.

Prosessen med søknadsbehandling ender også opp i et beslutningsdokument i form av vedtak om tilskudd eller avslag. Men tilskuddsforvaltningen er en separat saksgang som ikke inngår i de langsiktige kulturminnefaglige beslutningene som inngår i restaureringsprosessen.

2.2 Beslutning om fredning

Både den nasjonale og regionale kulturminneforvaltningen kan fatte vedtak om midlertidig fredning.

Fartøy kan fredes av følgende årsaker:

1. Som del av en fredningsstrategi der representative fartøy fra visse brukskategorier skal fredes. F.eks. fiskefartøy, passasjerfartøy, fraktefartøy, fritidsfartøy osv.

2. På grunn av sine særlige kvaliteter. For eksempel prototyper, fartøy som representerer tekniske nyvinninger eller på annen måte har kvaliteter som ikke dekkes inn gjennom kategoriene i punkt 1.

3. Fartøy som er knyttet til sentrale historiske personer eller hendelser og/eller prestasjoner av nasjonal eller internasjonal karakter.

Dersom det er overhengende fare for at kulturminnet kan gå tapt, kan forvaltningen gjøre vedtak om midlertidig fredning. Men dette kan bare skje dersom en mener at kulturminnet har nasjonal verdi. I slike tilfeller kan midlertidig fredning være et virkemiddel for å stabilisere situasjonen mens en undersøker om det bør startes en ordinær fredningssak.

3. UTFØRINGSDOKUMENT

3.1 Restaureringsplan

Med utgangspunkt i den teknisk-historiske dokumentasjonen avgjør kulturminneforvaltningen hvilken epoke i fartøyets historie som skal legges til grunn for vernet. Restaureringsplanen er en detaljert beskrivelse av hva som konkret må gjøres med skipet for å sette det i operativ stand slik det i alle deler framstod i den aktuelle perioden av sin historie.

På samme måte som for tilstandsvurderingen må det strekes under at en restaureringsplan ikke er det samme som – eller skal inkludere – et kostnadsoverslag. Også restaureringsplanen er en ren teknisk beskrivelse som er med på å danne grunnlaget for å utarbeide et kostnadsoverslag.

3.2 Vedlikeholdsplan

Vedlikeholdsplanen skal være et redskap til å overskue og planlegge alt av vedlikehold og reparasjoner samt holde kontroll med gjennomføringen av dette. Planen inneholder f.eks. oversikt over alt som må kontrolleres eller byttes etter visse intervaller, hvordan dette skal utføres og om kontrollen/vedlikeholdet kreves utført av sertifiserte firma.

Planen har også oversikter over all overflatebehandling med typer, fargekoder og presisering av om det skal brukes pensel, rulle eller sprøyte. Planen inneholder liste over leverandører av alt fra seil til spriten i kompasset.

Den årlige prosessen med å gå i vinteropplag og å få skipet operativt etter vinteropplag skal inngå i vedlikeholdsplanen. Manglende forberedelse på forutsigbare fenomen som frost og kondens har medført store og unødvendige kostnader med reparasjon av rørsystem, maskiner (kjølevæske), elektronikk og innredning.

4. OPPSUMMERENDE DOKUMENT

4.1 Rapport fra restaurering

Rapport fra restaurering dokumenterer selve restaureringsprosessen og de veivalg som ble foretatt i løpet av dette arbeidet. Arbeidet kan skje på grunnlag av en restaureringsplan, som igjen bygger på den teknisk-historiske dokumentasjonen (fartøyets historie) og tilstandsvurderingen (fartøyets nåværende tekniske tilstand).

Men uansett hvor grundige disse dokumentene er vil en under restaureringsarbeidet måtte foreta en rekke veivalg, bl.a. fordi nye kilder i form av spor på fartøyet blir avdekket og den tekniske historien følgelig må revurderes eller suppleres. En restaureringsrapport skal dokumentere alle slike veivalg og grunnlaget for disse, samt hvordan de håndverksmessige og antikvariske utfordringene en møter ble løst.

Dette er en dokumentasjon av hvordan vårt eget arbeid endrer fartøyet, og dette skal – i prinsippet – være så grundig beskrevet at fremtidige generasjoner har et tilstrekkelig grunnlag til både å gjøre sine egne vurderinger av situasjonen og eventuelt kunne reversere våre inngrep.

4.2 Rapport fra andre typer tiltak, som f.eks. dokumentasjon og destruksjon

Dersom et fartøy som kan tilføre oss kunnskap av ulike årsaker skal destrueres, kan det lages en dokumentasjon av fartøyet. Dokumentasjonsarbeidet kan også følges opp under selve destruksjonen, da fartøyets konstruksjon da avdekkes og kan dokumenteres sikrere enn bare ved utvendig vurdering.